Pymlico - Nightscape

Bitrate: 320K/s
Year: 2018
Time: 40:55
Size: 93,9 MB
Label: Apollon Records
Styles: Instrumental Progressive Rock/Crossover Prog
Art: Front

Tracks Listing:
 1. Wide Awake - 5:16
 2. Gabagool - 5:17
 3. Tofana 10 am - 4:47
 4. Room with a View - 4:58
 5. Ghost Notes - 8:15
 6. Road Movie - 4:50
 7. Silver Arrow - 7:30

Following the success of «Meeting Point» (2016), the Norwegian instrumentalists keep diving into their love of different styles. Although they still sort of fit the description «Progressive Rock meeting Fusion», the songs on «Nightscape» have a more traditional, song-based structure, taking inspiration from some of the great pop music of the 20th century. Also adding more cinematic textures to the songs gives this release another dimension.

Bandet har hele tiden ligget i den litt mer funky fusion-delen av progressiv rock, med instrumentaler som har v?rt friske og engasjerende. Bandet ligger forsavidt fremdeles i dette landskapet, men mener selv at de pa det nye albumet har flortet litt mer med pop. Progressiv instrumental pop-fusion? Hmm…
Vel, vi kan jo leke oss med begreper, men selv synes jeg kanskje ikke at det er den store forskjellen pa denne skiva og de av de foregaende som jeg har hort (ma innromme at jeg ikke har hort hele katalogen til bandet, men mesteparten).
Men det skal innrommes at Pymlico har et lett og lekkert lydbilde, og at latene stort sett hele tiden har fengende hooks og rytmer. Det hele er veldig flinkt og prikkfritt utfort, og produksjonen slar meg som ganske glatt pa den maten at det mangler litt brodd og trykk. For en progger er dette ikke toft nok, det er veldig pent og pyntelig og jeg savner litt mer snert.
Det er gjerne slik at det live blir akkurat mer snert og trokk enn pa plate, det er noe med studio- og innspillingsprosessen som gjerne gjor det slik. Derfor tror jeg dette materialet rett og slett gjor seg best framfort live.
A spille instrumentalmusikk er en krevende aff?re. Det skal sa lite til for det blir kjedelig og man er avhengig av at latene er bygd opp slik at man nettopp unngar det.
Det betyr bade hyppige taktskift og toneskift, og en variert bruk av instrumentering. Her har Pymlico gjort en lur sak med a hente inn folk som floytisten Ketil Vestrum Einarsen og flankert sin egen Marie F?revaags saksofon med bade trombone og trompet. Det gir god variasjon.
Pa lata «Road Movie» heves en egentlig litt anonym lat betraktelig ved a bruke koring (aaaaa) i tillegg til instrumentene. A plutselig hore en stemme blant alle instrumentene var en overraskelse, og det fungerte veldig bra! Lata «Ghost Notes» blir kanskje min favoritt – selv om det, savidt jeg kan hore – ikke er sa mange av dem i lata.
Latmessig er det stor variasjon, men jeg blir likevel litt lei pa slutten, det er som sagt pent og flinkt, men det blir litt for mye instrumentalmusikk for meg. Det passer nesten bedre a hore pa plata innimellom, kanskje to-tre later av gangen, Pymlico klarer nemlig ikke a fange – eller fenge – meg sa bra at jeg ikke mister interessen innimellom. Latene er gode, men ikke sa gode.
En behagelig lytteopplevelse er det imidlertid uansett, men jeg skulle onske at de kanskje torde a utfordre meg litt mer.

Nightscape